På den ene siden så vil en slik form for belønning skape et større og tydeligere skille mellom “taperne” og “vinnerne” på skolen. Og selv om barna selv allerede vet hvem som er blant de flinke og dårlige i sin klasse, så blir det noe annet når lærerne og skolen tydeliggjør det. Mobbing både av de flinke og de dårlige elevene er ikke til å unngå.

På den annen side så er konkurranse ofte sunt, og kan hjelpe på motivasjonen til små barn så vel som voksne.

Vi i Ærlighetspartiet mener at man må trå svært varsomt hvis man skal innføre noe slikt som dette. Men aller helst burde man legge mye mer penger i lærerutdanningen og lærerlønningene. I år var det en kraftig økning i antall personer som har søkt seg til lærerutdanningen, og det er positivt. Det er en gang slik med det skolesystemet som er i Norge, at det er svært personavhengig. Å trekke frem noe slikt som medaljebelønning mener vi er feigt av høyre og vi innbiller oss at dette kan være et forsøk på å  prøve å dekke over mangler i skolen med glinsende perler. Da var vi plutselig ikke ambivalente allikevel!

Det vi i Ærlighetspartiet stiller oss tvilende til, som vi sier i mot med harskhet og harme i stemmen, som vi tråkker på, sparker mens det ligger nede, og bomber med spyttklyser, er Fremskrittpartiets forslag om å fjerne musikk og filmer fra bibliotekene. Dette fordi de mener at det skaper en urettferdig konkurransesituasjon for de som selger og leier ut musikk og filmer. De åpner for at bibliotekene kan leie ut musikk og filmer, MOT BETALING.

“Med FrP i posisjon vil velgerne kunne føle seg sikre på at de har et parti som tjener som  ombudsmann for folk flest.” -sitatet er hentet fra FrPs hjemmeside.
For folk flest. Smak litt på det utsagnet. Hvem er det som i hovedsak låner filmer og musikk på biblioteket, FrP? Er det den suksessfulle 40-åringen med nedbetalt huslån og toppskatt? Eller er det studenter og folk med dårlig råd? Det vil vi i Ærlighetspartiet at dere skal tenke litt over, FrP.

La oss også belyse et annet punkt når det gjelder bibliotekets innkjøp av film og musikk. I bokbransjen så er det slik at man til en viss grad er avhengig av innkjøp fra bibliotekene. Norske bøker kan bli utgitt fordi staten kjøper et antall bøker som fordeles på bibliotekene i landet. Dette gjør at flere bøker kan gis ut, og beriker således vår skriftlige kultur. Det samme gjelder, om enn ikke i like stor grad, for filmer og dvd’er. Har du sett på ditt lokale bibliotek? Det er et stort utvalg av filmer og cd’er som svært få kjøper, som til en viss grad er så godt som umulig å få tak i lenger. En stor andel av Ærlighetspartiets medlemmer bruker biblioteket nettopp derfor. Ikke for å spare penger.

Men vi har også de som ikke har så god råd, og som ikke har muligheten til å kjøpe enhver film de har lyst til å se, eller kjøpe musikken de vil høre på. Da er valgmulighetene få. Enten laste ned ulovlig, eller låne fra biblioteket. Bibliotekene har svært sjelden mer enn en utgave av hver film og cd, og er således ingen konkurrent til utleiemarkedet. De har også sjelden de nyeste filmene med en gang, slik utleiemarkedet har. Dermed er ikke bibliotekene en reel konkurrent til utleiemarkedet. En kommersialisering av denne delen bibliotekene, slik FrP foreslår, vil være første steg på en farlig vei, en vei mot nedleggelse av biblioteket som institusjon og en ødeleggelse av et viktig verktøy for å skape mer likhet i kulturtilgangen for folk flest.

“Vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktivitet med hensyn til rene underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd, osv.” – fra FrPs programforslag.
Ærlig talt, FrP, det dere egentlig sier her er: “De som ikke har råd til å KJØPE filmer og musikk skal FAEN MEG IKKE FÅ LÅNE HELLER”. For folk flest, hah!

Den nokså kjente bloggeren Ida Jackson, eller virrvarr, skrev nylig et veldig ærlig innlegg om hvordan hun ble mobbet som barn/ungdom. Innlegget  er sterkt og veldig godt, og fortjener i seg selv oppmerksomhet. Men det som gjør dette enda mer interessant, er at det bare er en liten del av noe større. Den store mobbeboka for voksne blir i disse dager skrevet, med god og nødvendig hjelp fra bloggere i den store eteren. Ærlighetspartiet gir tommel opp til prosjektet, og liker søkelyset som blir satt på voksnes bevissthet rundt mobbing.

At Ærlighetspartiet er i mot mobbing, kommer vel neppe som noe overraskelse. At det er veldig vanskelig å bekjempe, tror vi at de fleste vet. Men at det er de voksne, og ikke så mye barna, som trenger opplæring og veiledning, er nok ikke fullt så allmennt kjent. Nå skal ikke vi påberope oss noe fasitsvar i denne sammenhengen. Det blir vanskelig. Den store mobbeboka kan hjelpe oss å skjønne hvordan de som blir mobbet tenker. Hjelpe oss å få litt mer innsikt. Som igjen kan føre til at man kan bli bedre på å finne løsninger i mobbesituasjoner.

Vi vil på det sterkeste oppfordre de som har en historie, til å sende den inn til mobbeboka@gmail.com. (den store mobbebloggen lover at de vil ivareta din anonymitet om du ønsker det, og avtaler nærmere over mail. Se forøvrig den store mobbebloggen for nærmere info)

Omtrent 4 000 nordmenn dør hvert år av sykdommer i åndedrettsorganene, hvorav influensatyper står for brorparten. I et såkalt “Verst Tenkelig Scenarie” mener norske myndigheter at så mange som 13 000 nordmenn kan dø. Joda, det er mange, men dette er et absolutt verst tenkelig scenarie, og med de forhåndsregler som nå blir tatt er det heller tvilsomt at dette er et sannsynlig scenarie.

Jeg understreker at det er viktig at myndighetene tar dette på alvor, men jeg stiller meg skeptisk til måten media har håndtert saken på. Det finnes mange personer som er engstelige av natur, eller som er mer eller mindre hypokondere. Det hadde vært greit om media hadde et litt mer nøkternt forhold til dette, og ikke slo opp overskrifter som : “13.000 kan i verste fall dø“(NRK) “Frykter videre mutasjon av svineinfluensa-viruset“(VG) “Vi forbereder oss på pandemi“(DB)

Myndighetene har et lager med 1,4 millioner doser tamiflu, som har vist at fungerer mot svineinfluensa. Myndighetene produserer også opp vaksiner, men de er ikke klare før om 3-6 måneder. Norge har et vel fungerende apparat i situasjoner som denne…

Er du fortsatt bekymra for svineinfluensaen? trykk her da.

I kina får man kjøpt mye rart. Blant annet minnepinner med en kapasitet på 800 GB til hundre kroner. Det virker kanskje for godt til å være sant. I dag fikk jeg erfare at det var nettopp det. Partisangen ble tatt opp med et kamera og vi fikk derfor noen litt rare filtyper som jeg måtte ta med til PC’en i Ålesund for å konvertere. Men når jeg nå nettopp stakk minnepinnen inn i USB-hullet, så fant jeg ikke igjen filene. Istedet ligger det en fil ved navn “U¬U¬” som er på størrelse 0 KB.

Ærlighetspartiet vil derfor beklage at det blir en forsinkelse i premieren på vår nye partisang. Den er skrevet ferdig, og vi vil prøve å få spilt den inn på nytt i næreste fremtid.

Vi vil også legge inn en oppfordring til å boikotte unaturlig store og billige minnepinner. Slike fungerer altså ikke, og er ikke tøffe å kjøpe selv om de bare koster en hundrelapp.

48,0% av homofile gutter blir mobbet
17, 7% av homofile jenter blir mobbet

7,3 % av heterofile gutter blir mobbet
5,4 % av heterofil jenter blir mobbet

Ut ifra disse tallene, så skulle man tro at oppslaget til NRK er helt greit. Men de har ikke analysert tallene dypere, slik som både burde og skulle vært gjort. Litt senere i undersøkelsen blir homofobisk mobbing omtalt, altså: “Når utrykk som homse, lesbe etc. blir brukt som virkemidler innenfor rammen av mobbing, vil vi karakterisere det som mobbing med homofobisk innhold eller homofobisk mobbing. Elevene ble bedt om å svare på dette knyttet til både konvensjonell mobbing, mobbing via mobiltelefon og via internett.” Svarene ble da som følger(med de ulike mobbetypene samlet under ett, som også ble gjort på de forrige tallene):

50% av homofile gutter har blitt mobbet med et homofobisk uttrykk
15,4 % av homofile jenter har blitt mobbet med et homofobisk uttrykk

4,8 % av heterofile gutter har blitt mobbet med et homofobisk uttrykk
0,8% av heterofile jenter har blitt mobbet med et homofobisk uttrykk

Her har jeg en kommentar: Et av de mest brukte banneordene blant barn og unge i dag er “jævla homo”. De bruker det ikke nødvendigvis fordi de vil kalle noen for akkurat homo, men mer som et hvilket som helst banneord. Barna og ungdommen tenker ikke over hva de sier, de sier bare et ord som for dem er stygt og “ulovlig” å si. Problemet er at de som har funnet ut at de er homofile nok sliter mye med det, og tar seg mye mer nær av å bli kalt for “jævla homo” enn det en heterofil gjør. Derfor vil en slik undersøkelse til en viss grad være misvisende. Men selv om vi går ut ifra at det er slik at homofile vil ha en lavere grense for hva som er mobbing, er tallene allikevel oppsiktsvekkende. For tallene kan umulig bli SÅ forskjellige når man legger til denne faktoren. Dessuten er det slik at det er en selv som må kjenne på om en blir mobbet. Og noen har lavere grenser for det enn andre, og det skal de også få lov til å ha.
Som det også står som en kommentar i selve undersøkelsen: “En annen seksuell orientering enn majoriteten kan kanskje gjøre bifile og homofile mennesker særlig sårbare for negativ kommunikasjon fra andre. De tidlige tenårene kan være ekstra vanskelige, da bevissthet om annerledes seksuell orientering enn flertallet, kan bli sentral og kanskje traumatisk for mange. I så fall kan det skape en følelse av å bli mobbet selv ved nokså vage tegn, som heterofile elever muligens ikke vil rapportere som mobbing. Dette kan i så fall være en delvis forklaring på at så mange bifile og særlig homofile elever rapporterer om eksponering for mobbing. Om slike mekanismer gjør seg gjeldende, fortjener i høyeste grad grundige studier.“

Interessant er det også når undersøkelsen omtaler hvor mange som selv mobber andre. Tallene som da kommer frem, er omtrent tilsvarende mobbeoffertallene. Det er altså slik at 1 av 2 homofile gutter har mobbet. Det er også svært oppsiktsvekkende. Men på den annen side så vet vi at de som føler seg usikre lettere tyr til mobbing for å slippe å få negativ oppmerksomhet selv.

Det er fortsatt slik at det ikke er sett på som “riktig” å være homofil, og spesielt ikke blant barn. Det er svært synd, og må selvfølgelig gjøres noe med. Ærlighetspartiet foreslår å starte en holdningskampanje. Den ene delen av denne kampanjen skal foregå på barneskolen og i barnehagen, men den viktigste delen av denne kampanjen er den som skjer FØR BARNET BLIR FØDT. Det stemmer, vi vil ha holdningskampanjer i barselgrupper. Det er alt for mange voksne i dag som ikke har lyst til at sitt barn skal være homofilt, og som har negative holdninger ovenfor homofile. Det er mor og far som er de viktigste støttespillerne til barn, og de som lærer dem hva som er rett og galt. For å endre holdningene til ungene, må vi endre holdningene til foreldrene. Vi skriver år 2009, og det er synd og skam at nasjonen Norge, som skal være et av verdens beste land å bo i og vokse opp i, ikke har et bedre apparat for å ta seg av mobbeofrene og mobberne i skolen.

Til slutt må jeg legge til en personlig oppfatning og innrømmelse: Jeg ser på det å være homofil som noe negativt. Ikke fordi jeg ikke liker homofile eller synes at det er noe galt i det. Men fordi jeg tror det er vanskeligere å leve som homofil. Og nettopp der ligger nok også en stor del av problemet. Jeg stigmatiserer den homofile befolkningsgruppen. I likhet med svært mange andre i landet vårt.

Senter for atferdsforskning konkluderer i undersøkelsen med følgende: “Denne studien har vist at bifile og homofile elever, særlig guttene, er svært sterkt overrepresenterte som både mobbeofre og plagere. Mye tyder også på at eksponering for mobbing har en enda mer negativ virkning på bifile og homofile elever enn på heterofile.“

Å bruke Oslos symbol på moderniteten, det nye Bjørvika-området, til å hylle gamle menn med gamle tanker byr oss imot. Det er vårt håp å en dag kunne avduke en byste – det er riktig. Men den kommer ikke til å representere en nazi-sympatisør av en forfatter, eller en overvektig brilleslange som ikke klarte å barbere seg. Vi ønsker en byste som gjenspeiler den progressive retningen i norsk litteratur, en som folket har noe til felles med, en som er et fast forankringspunkt for nærmere fem millioner mennesker. Vi ønsker en kjærlighetserklæring manifestert i tid og rom, en byste av en mann så stor og betydningsfull at den ikke kan støpes i bronse, men i gull, eller i verste fall bronse med en gullegering. Vi ønsker at folket skal kunne stå opp på søndag morgen, etter en tidlig frokost ta turen ned til Bjørvika og samle seg rundt en strålende og stolt byste av Tore Ryen.

Nå er det vel knapt noen andre enn Tore Ryen som vet hvordan Tore Ryen ser ut, men akkurat som Nasjonaltheaterets statue av Wenche Foss neppe kan sies å være realistisk der hun står med utstrakte armer og ser glad ut, så er ikke realisme et nødvendig element for å formidle det forenende budskapet vi intenderer. Spørsmålet er ikke hvordan Tore Ryen ser ut, men hvordan ser Tore Ryen ut i folkets hjerte? Dette spørsmålet er ikke retorisk, tillat meg å svare:

Her ser vi at vi har lagt vekt på hans overutviklede kranium – følgelig en konsekvens av hans overutviklede hjerne som har utviklet seg ut av nødvendighet for å holde styr på alle eksisterende Karl Reverud-spin-off-serier. Det som ser ut som kloremerker på Ryens panne er i virkeligheten selvpåførte riss gjort med hans egen penn i desperate øyeblikk hvor forfatteren har stått fast i en skrivesperre og vært ute av stand til å føre flere vittige replikker på papiret. Hans rolige, nesten stoiske blikk, representerer hans gjennomborende virkelighetsoppfatning, hans medfødte gave som lar ham se disse flyktige, komiske øyeblikk i en ellers banal eksistens.

Nei, folk flest vet kanskje ikke hvem Brecht er lenger, men hans prosjekt lever videre gjennom Tore Ryen. Holms, for eksempel, kan ikke ha vært annet enn et massivt eksperiment i fremmedgjøringseffekten. Så naivt av kritikerne, da de i 2008 kåret serien til Norges dårligste komiserie etter krigen. Hvor mange ganger skal vi gjøre samme feil? Hvor mange ganger skal vi vente til etter en stor manns bortgang, før vi endelig erkjenner hans storhet?

Nå som deres tjenester har levd ut sin nytte, forsøker de å tvinge dem på oss. Hvor har vi sett dette fenomenet før? Jo visst, det har sin opprinnelse i Italia, hos den sicilianske mafiaen. På samme måte som mafiaen besøker din lokale skredder og tilbyr ”beskyttelse” mot en betydelig sum, oppsøker nå film- og plateselskapene oss med samme budskap: betal ellers tar vi deg.

Det er ingen som vil nekte opphavsmennene et levebrød. Den foreslåtte lisensavgiften for bredbåndsforbindelser, f.eks., er en utmerket idé. Men hvorfor skal en tvinges til å betale en mellommann som ikke har noe annen funksjon enn å kreve penger? Høyresiden, fildelernes selverklærte nemesis, snakker om privatisering og effektivisering i tide og utide. Hvorfor ikke effektivisere distribusjonen av medier?

Dommen i Pirate Bay-saken er riktignok ikke bare dårlige nyheter. Den innebærer at du kan stelle deg ved inngangen på den lokale Rimi-butikken og kreve inngangspenger. Vi har også merket oss at Kulturminister-posten burde omdøpes til Kulturindustriminister.

”…the middlemen of middlemen lining up to take cuts of what they never could create  with their own hands…”
- Fra The Shipwreckers

Ærlighetspartiet ser viktigheten av denne dommen, ikke bare fordi vi nekter å vente på den europeiske lanseringen av neste Beyonce album, men fordi dette egentlig er menneskehetens generalprøve. For hva da? For når nanoteknologien blir fullbyrdet. Da stå vi overfor samme valg; vi har muligheten til å produsere uendelige matressurser og fø selv de svarteste delene av Afrika. Skal vi nekte dem det fordi det innebærer å devaluere matressurser som økonomisk byttemiddel? Går vi etter PB-dommen er svaret tydeligvis ja. Ja til flere unødvendige kriger, ja til sykehus som er så dyre at det er billigere å dø, ja til advokater som er så dyre at det er billigere å si seg skyldig, ja til alt det som utryddet dinosaurene.

Ja, du kan si det ene og det andre om dette, men vi er i alle fall eneste parti som allerede har en klar nanoteknologipolitikk.

Undertegnede fulgte de første dagene av rettssaken, da det ble forsøkt å forklart for retten hva fildeling egentlig er for noe. I dag falt dommen og de fire bakmennene ble dømt til et års fengsel og totalt 30 millioner kroner i erstatning. Dommen betyr ingenting, sier TPB, og kommenterer den slik: “As in all good movies, the heroes lose in the beginning but have an epic victory in the end anyhow. That’s the only thing hollywood ever taught us.”

Det er tydelig at dommerne ikke har skjønt noen ting. The Pirate Bay(TPB) har ikke gjort noe mer ulovlig enn google, facebook, twitter eller telenor. TPB legger ikke ut fulle filmer til nedlastning, men er derimot en søkemotor som kun tar for seg torrenter. Det er brukerne selv som legger ut det ulovlige innholdet. Så hvis bakmennene blir dømt for dette, så vil det bety at jeg kan saksøke google for at de har tatt en ulovlig kopi av f.eks. Ærlighetspartiets nettsider. Vi har ikke gitt google tillatelse til å spre siden vår rundt, eller til å lagre en kopi av nettsiden vår på sine servere(ja, google gjør dette, før de sletter den etter 6 måneder)

Tidligere har jeg moret meg mye ved å lese alle de rare truslene som har kommet fra ulike aktører mot TPB. Men uansett hva som skjer i dommen videre, vil ikke det forhindre Pirate Bay fra å eksistere. Verdens største torrentside vil enten bli overtatt av andre, eller så vil en annen side ta over som verdens største, kanskje med bedre og enklere teknologi til og med.

Vi i Ærlighetspartiet synes det er beklagelig at det er slik at ny teknologi blir utviklet gjennom enten ulovlige handlinger eller krig, men innser at det ikke vil forandre seg med mindre sterke grep bli tatt. Noe må gjøres når det gjelder åndsverksloven. Ærlighetspartiet foreslår derfor å gjøre fildeling av alt materiale lovlig, men at det må holdes rede på hva og hvor mye som blir lastet ned(men selvfølgelig ikke HVEM som laster ned hva) Men hvordan skal musikeren, komponisten, produksjonsselskapet eller forfatteren få betalt for arbeidet sitt? Vi vil bruke en lignende modell som det TONO og GRAMO benytter seg av i dag. Alle personer må betale en årlig avgift, som vil være proporsjonal i forhold til inntekten. De pengene som kommer inn vil hvert år bli fordelt ut etter en modell for hvor mange ganger et åndsverk har blitt lastet ned. Et musikkspor, en bok og en film kan ikke telles på samme måten, men vi jobber med hvordan de ulike åndsverkene skal telle. Vi er overbevist om at dette er den mest rettferdige måten å gjøre det på. Vi vurderer også la den årlige avgiften være liten, men at hver nedlastning som forbrukeren foretar, vil koste noen få kroner, opp til et maksbeløp hvert år.

Ærlighetspartiet vil samtidig jobbe for å gjøre internett tilgjengelig for alle, også for de eldre som har problemer med å lære seg det. Bibliotekene vil bli fornyet til nettoteker, hvor man kan få hjelp til å finne de bøkene, filmene eller cd’ene man måtte ønske, og hjelp til å laste det over på minnepinne og sin egen datamaskin. (Staten vil dele ut minnepinner og enkle datamaskiner til alle som ønsker det) I fremtiden ser vi også for oss at hele Norge vil ha fibertilgang, og at også denne tilgangen vil bli betalt for gjennom åndsverksavgiften.

Hva synes du? Ærlighetspartiet vil gjerne vite hva du mener!

I Kina har de enormt mye av alt. Spesielt mennesker. Restaurantene har gjerne flere kokker enn de har gjester. Servitørene tar tomme fat fra deg før du har rukket å putte siste bit i munnen. Selgerne står som skumle hettegensergjenger på gatehjørnene og spaner etter neste offer. Vi i Ærlighetspartiet sa at vi vurderte å innføre ettbarnspolitikken i Norge. Det gjør vi ikke lenger. Istedet vil vi vurdere å gå helt motsatt vei, og innføre barnebidrag som øker eksponensielt med antall barn du har. Vi vil stimulere til økt formering ved å innføre gratis heldagsskole med varme måltider. Kvaliteten på den norske skolen skal heves. Vi vurderte en stund å forby kondomer, men dette har vi slått fra oss igjen. Vi velger istedet å forby p-piller, slik at man fortsatt har muligheten til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Selv de mest skeptiske tror at finanskrisen vil gå over i løpet av en 10-20 års tid, altså før den neste generasjonen vokser opp og skal ut i jobb. Dermed vil den nye, og enormt tallrike, generasjonen gå inn i nyskapte arbeidsplasser, og fordi skolen har blitt bedre, vil de også være smartere og gjøre en bedre jobb enn sine foreldre. En del vil utdanne seg videre og bli med på å oppdage og utvikle nye energikilder. Ærlighetspartiet vil bruke 5% av oljefondets inntekter på å investere i forskning på fremtidens energi, slik at vi ikke står der med tomme hender når oljen plutselig er slutt.

Hvis vi innfører den nye befolkningspolitikken, vil folkemengden i Norge øke til 9 millioner i løpet av 20 år, og 16 millioner i løpet av 40 år, viser prognoser vi har utviklet. Det er vanskelig å fastlå når vi vil oppdage nye energikilder, men med de ressursene vi vil sette inn, er 40 år et sannsynlig og logisk tidsperspektiv å gå ut i fra. Da vil Norge kunne bli en renenerginasjon, og de mange nye arbeidsplassene vil føre til enorm innvandring, som vi må kontrollere strengt. Halve oljefondet vil bli investert i den nye energikilden, og nasjonen Norge får enerett, og selger den dyrt til industrilandene, og billig til u-landene. Befolkningen vil stadig stige, og Norge vil bli den nye verdensmakten.

Alt dette pga satsing på den neste generasjonen. Vi i Ærlighetspartiet mener at utdanning er viktig. Hva mener du?