Om fildelingens motstandere i moralens navn argumenterer at det er tyveri å laste ned en digital kopi så er ikke argumentet selvfornektende bare fordi ordet kopi innebærer … vel, kopiering og ikke tyveri. Argumentet er også hyklersk – teknologien har gjort mellommannen overflødig og foreldet. Det store, multinasjonale konglomeratet som til nå har stått for distribusjon, har ikke lenger noen funksjon. Ærlighetspartiet trenger ingen kontrakt med vårt lokale trykkeri, våre ord går rett ut til lesere via nettet. Distributørene har ingen nytte. De har blitt foreldet, og møter nå sin undergang ved å benekte den. Forståelig, men ikke nødvendigvis moralsk høyverdig.
Nå som deres tjenester har levd ut sin nytte, forsøker de å tvinge dem på oss. Hvor har vi sett dette fenomenet før? Jo visst, det har sin opprinnelse i Italia, hos den sicilianske mafiaen. På samme måte som mafiaen besøker din lokale skredder og tilbyr ”beskyttelse” mot en betydelig sum, oppsøker nå film- og plateselskapene oss med samme budskap: betal ellers tar vi deg.
Det er ingen som vil nekte opphavsmennene et levebrød. Den foreslåtte lisensavgiften for bredbåndsforbindelser, f.eks., er en utmerket idé. Men hvorfor skal en tvinges til å betale en mellommann som ikke har noe annen funksjon enn å kreve penger? Høyresiden, fildelernes selverklærte nemesis, snakker om privatisering og effektivisering i tide og utide. Hvorfor ikke effektivisere distribusjonen av medier?
Dommen i Pirate Bay-saken er riktignok ikke bare dårlige nyheter. Den innebærer at du kan stelle deg ved inngangen på den lokale Rimi-butikken og kreve inngangspenger. Vi har også merket oss at Kulturminister-posten burde omdøpes til Kulturindustriminister.
”…the middlemen of middlemen lining up to take cuts of what they never could create with their own hands…”
- Fra The Shipwreckers
Ærlighetspartiet ser viktigheten av denne dommen, ikke bare fordi vi nekter å vente på den europeiske lanseringen av neste Beyonce album, men fordi dette egentlig er menneskehetens generalprøve. For hva da? For når nanoteknologien blir fullbyrdet. Da stå vi overfor samme valg; vi har muligheten til å produsere uendelige matressurser og fø selv de svarteste delene av Afrika. Skal vi nekte dem det fordi det innebærer å devaluere matressurser som økonomisk byttemiddel? Går vi etter PB-dommen er svaret tydeligvis ja. Ja til flere unødvendige kriger, ja til sykehus som er så dyre at det er billigere å dø, ja til advokater som er så dyre at det er billigere å si seg skyldig, ja til alt det som utryddet dinosaurene.
Ja, du kan si det ene og det andre om dette, men vi er i alle fall eneste parti som allerede har en klar nanoteknologipolitikk.
